Kjøtt og klima

Å være bonde i 2020 består av mer enn å stelle dyr og fjøs, dyrke gress, korn og grønnsaker, frukt og bær. De fleste bønder er selvstendig næringsdrivende, og må sette seg inn i lover og regler som gjelder for næringa og arbeidslivet. Regnskap, økonomi og KSL (kvalitetssystem i landbruket) må være på plass. Dessuten er landbruket i rask utvikling, med ny teknologi og kunnskap som hjelper oss til å drive mer effektivt og bærekraftig – her gjelder det å henge med i svingene!

På oppdrag fra regjeringen lanserte Miljødirektoratet nylig et dokument kalt «Klimakuren 2030«. Den beskriver tiltak som kan føre til utslippskutt og gjøre oss til et lavutslippssamfunn. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med flere direktorater, der i blant Landbruksdirektoratet. Det er ingen tvil om at rapporten på godt og vel 1000 sider er basert på fagkunnskap, forskning og grundige undersøkelser. Den drøfter ulike tiltak og mulige konsekvenser av disse, både fordeler og ulemper. Det står imidlertidig flere steder i rapporten at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene de ulike tiltakene vil få, og at det har vært knapt med tid til å undersøke omfanget av de endringene som foreslås. Man vet heller ikke om folk og samfunn tilpasser seg tiltakene på en slik måte at utslippene faktisk blir mindre.

Som et eksempel diskuteres en særavgift på rødt kjøtt for å få ned kjøttforbruket. Et utdrag fra rapporten sier «Effekten av en særavgift på rødt kjøtt vil trolig være størst hos de tradisjonelle materialistene som er de minst ressurssterke, mest prissensitive og grensehandler mye.» Med andre ord, å sette opp prisen på rødt kjøtt i Norge vil ikke føre til lavere forbruk, men mer grensehandel og økt produksjon (og utslipp) i naboland. Selvforsyningen blir lavere fordi norske bønder som ikke får solgt varene sine må legge ned produksjonen. Arbeidsplasser, gårder og kunnskap om matproduksjon og dyrehold går tapt.

Samme dag som Klimakuren ble lanset la NRK ut en liste med Ti tiltak som kan få ned utslippene, alle hentet fra rapporten. Øverst på lista står «Dropp rødt kjøtt«, og NRK skriver «Hvis nordmenn går over til mer fisk og plantebasert kost, kan det redusere utslipp tilsvarende 2,9 millioner tonn CO2.«. Artikkelen tar ikke for seg omfanget og konsekvensene av de ulike tiltakene. I ettertid har det riktignok kommet flere artikler som er mer nyanserte, og debatten går blant politikere, departementer og organisasjoner om hvorvidt disse tiltakene skal gjennomføres, og om de på sikt fører til bedre miljø, klima og et bærekraftig samfunn.

Hvis man velger å lese rapporten på jakt etter argumenter som taler mot å redusere kjøttproduksjonen er det mye å finne. Men hvor mange egentlig til å denne rapporten? Det er fare for at forbrukerne kun får med seg det som står med stor skrift i nyhetsoversikten, og tror at kjøttforbruket vårt er årsak til hele klimakrisen. Det er verdt å merke seg at Klimakuren dessuten bare tar for seg «ikke-kvotepliktig sektor», ikke sektorer som olje- og gass. En oversikt over utslipp av klimagasser fra ulike sektorerkan man se her: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp.

I et scenario rapporten har sett for seg vil kutt i kjøttforbruket redusere utslipp fra landbruket med 2,9 millioner tonn. Men hva menes egentlig med kutt? Av konkrete tall pekes det på at kjøttforbruket bør gå ned fra anbefalte 500 gram i uka (Helsedirektoratet) til 333 gram i uka per person. Rapporten skriver «I forutsetningene ligger også at norskandelen av forbruket øker, altså at forbruket endres fra importerte varer til norskproduserte varer. Dette gjelder for både kjøttvarer og vegetabilske varer.» Videre skrives det «To scenarioer med samme mengde redusert rødt kjøtt kan gi relativt ulike utslippsreduksjoner og konsekvenser avhengig av hvilke typer rødt kjøtt som reduseres, hva det erstattes med og om norskandelen øker

Norge skal forholde seg til mange regler og avtaler inngått for å bedre klima, og vi vet også at det må produseres mer mat i tiden som kommer for å fø verdens befolkning. Man finner denne oppfordringen gjengitt i rapporten «FN oppfordrer blant annet på bakgrunn av dette alle land til å ta i bruk sine tilgjengelige ressurser til matproduksjon og tilpasse produksjonen til sine naturgitte forhold.» Norge består av mye utmark som ikke kan dyrkes, men som beitedyr kan nyttiggjøre seg av. Storfe og sau blir menneskemat, og vi holder kulturlandskapet i hevd, noe som også gagner biologisk mangfold.

Som en avslutning må man også ha med at det står i rapporten at «Etatene som har deltatt stiller seg bak hovedfunnene i rapporten og understreker at den ikke er å anse som en anbefaling, men presentasjon av felles kunnskapsgrunnlag». Man får håpe at konsekvensen av Klimakuren blir at flere engasjerer seg i klima, og at man sammen finner gode løsninger for et bærekraftig landbruk som tar vare på jord, folk og fe. Bønder, forbrukere, organisasjoner og politikere kan og må sammen bidra hvis vi ønsker å drive landbruk i Norge også i framtiden. https://www.nrk.no/norge/mener-landbruket-kan-fa-ned-klimautslippene-selv-1.14890299

Det ble et noe lengre innlegg enn planlagt, egentlig skulle jeg annonsere at vi har utdeling av kasser og salg av stykningsdeler i slutten av denne uka! Vi har tro på at vi må fortsette med kjøttproduksjon i Norge, øke salg direkte til forbruker og finne gode løsninger for framtiden. Norsk matproduksjon er en av de beste i verden, og en nedbygging av landbruket er helt feil retning å gå. Bondelagets tre punkter «Spis norsk, spis sesong og spis opp» stiller vi oss bak! Les mer Bondelaget.no og https://www.facebook.com/bondelaget/.

Helt til slutt, på fredag fra klokka 16.000 til 18.00 har vi åpen gårdsbutikk hvor vi selger stykningsdeler, suppe-/grytekjøtt og kjøttdeig. Priser finner du under «Kjøttsalg». Det er ikke for sent å bestille kasse heller, vi har noen igjen. Vi tenker at et godt tiltak er å sørge for at det kjøttet man spiser er produsert i Norge, kjøpt lokalt og kommer fra dyr som har hatt det godt. Vegetarianere ønskes velkommen til sommeren for frukt, bær og grønnsaker!

Link til «Klimakur 2030» for de ekstra leselystne: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/januar-2020/klimakur2030/ Utdragene i innlegget er hentet fra Klimakur 2030, andre kilder er artikler på NRK og Bondelaget.