På Berger Gård driver vi med ammeku og selger kjøtt fra egen besetning. Ammeku er betegnelsen på kyr som dier kalven sin selv, og er den type ku man driver med om man har kjøttproduksjon. Kalven går sammen med sin mor og resten av flokken til den er avvendt rundt åtte måneders alder. En del av kvigene vokser opp til å bli ammekyr selv, resten går til kjøttproduksjon. Oksekalvene selger vi til en annen storfebonde vi samarbeider med, der fôres de fram til de er rundt to år før de slaktes. En og annen okse beholder vi for slakt, gamle kuer som ikke skal ha flere kalver sendes også til slakt. Flokken vår består av nøye utvalgte kuer med god helse og godt temperament. Vi har rasene Hereford, Angus og Charolais, og blandinger av disse.

I fjøset beveger kuene seg fritt rundt, de har alltid tilgang på fôr av god kvalitet og friskt vann. Vi fôrer så godt som utelukkende med grovfôr, det vil si gress. Fra mai til oktober går flokken på beite og finner selv det de trenger av mat, resten av året bor de i fjøset og blir fôret med rundball. Vi produserer rundballer selv på gårdens eiendom og jorder vi leier i nærområdet. Vi har store beiteområder rett utenfor fjøset hvor voksne kuer og kalver går, her er åpne enger og skogsbeite. Ungdyrene har beiter ved gården og på gårder i nærheten som ikke har dyr selv. Kuene er effektive beitere som holder kulturlandskapet i hevd, og godt gress og mye mosjon gir god smak på kjøttet. Beitesesongen varer vanligvis fra tidlig mai til midten av oktober.

Når kua har fått kalv får hun tilskudd av vitaminer og mineraler i noen dager. Det må blandes ut med litt kraftfôr for at det skal bli spist. Dette hjelper kua til å hente seg inn etter fødselen, og sikrer topp kvalitet på råmelka. Råmelka gir kalven en god start på livet, og er avgjørende for å holde kalven frisk. Kalvene begynner etter kort tid å spise grovfôr i tillegg til å drikke melk og vann, dette utvikler drøvtyggerfunksjonen og vomma. For å stimulere utviklingen av denne funksjonen gir vi små mengder kalvekraftfôr utviklet for nettopp dette. Vi holder oss alltid på et minimum, og kan anslå at 99% av fôret dyrene våre spiser i løpet av livet er grovfôr. De gangene vi må ty til kraftfôr utenom dette, er hvis vi må fange kuer på avveie – da kan en raslende kraftfôrbøtte være redningen!

Friske kuer som lever i flokk og fôres på grovfôr gir god smak og kvalitet på kjøttet. Å vite hvor maten man spiser kommer fra blir stadig mer viktig for oss, og hva er vel bedre enn å kunne få kjøtt fra lokale dyr som lever et godt liv, fôret på gress slått i nærområdet. Sammenlignet med kjøtt fra storfe fôret med mye kraftfôr finner man dessuten flere helsefordeler:

• Kjøttet inneholder mer E-vitamin
• Høyere nivåer betakaroten, B-vitaminer, magnesium og kalium
• Mer Omega-3 fettsyrer
• Betydelige mengder konjugert linolsyre (CLA). Denne fettsyren er kreftforebyggende og minsker risikoen for hjerteinfarkt.

På Animalia sine sider kan du se en oversikt over hvor mye kraftfôr som brukes i storfehold i Norge. Kjøttet du kjøper i butikken kommer fra både melkekyr og ammekyr. Ved bruk av mer kraftfôr får man hurtigere vekst, og man når slaktevekt tidligere enn om dyret spiser gress og utvikler seg i naturlig tempo. Animalia har forøvrig mange interessante artikler om storfe og kjøttproduksjon, og er en bransjenøytral aktør med ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon i Norge.

Spis kjøtt med god samvittighet – kjøp grassfôra fra Berger Gård.